skrifte

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Norwegian Bokmål

[edit]

Etymology

[edit]

From Old Norse skripta.

Verb

[edit]

skrifte (present tense skrifter, past tense skrifta or skriftet, past participle skrifta or skriftet)

  1. (religion) to confess one's sins in order to gain absolution.

See also

[edit]

Norwegian Nynorsk

[edit]

Pronunciation

[edit]

Etymology 1

[edit]

From Old Norse skripta. Doublet of skripte.

Verb

[edit]

skrifte (present tense skriftar, past tense skrifta, past participle skrifta, passive infinitive skriftast, present participle skriftande, imperative skrifte/skrift)

  1. (religion) to confess one's sins in order to gain absolution
Alternative forms
[edit]

Etymology 2

[edit]

Originally a dative of skrift.

Noun

[edit]

skrifte n (definite singular skriftet, indefinite plural skrifte, definite plural skrifta)

  1. (religion) a confession (the disclosure of one's sins to God or a priest in order to obtain absolution)
    Synonym: skriftemål

References

[edit]
  • “skrifte” in The Nynorsk Dictionary.
  • “skrifta”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
  • “skrifte”, in Norsk Ordbok: ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet, Oslo: Samlaget, 1950-2016
  • “skrifta” in Ivar Aasen (1873) Norsk Ordbog med dansk Forklaring