særpreget
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
From the verb særprege.
Adjective[edit]
særpreget (indefinite singular særpreget, definite singular and plural særpregete or særpregede, comparative mer særpreget, superlative mest særpreget)
References[edit]
- “særprege” in The Bokmål Dictionary.
- “særprege” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).