kondolere

From Wiktionary, the free dictionary
Jump to navigation Jump to search

Danish

[edit]

Verb

[edit]

kondolere (imperative kondoler, infinitive at kondolere, present tense kondolerer, past tense kondolerede, perfect tense kondoleret)

  1. to condole

Conjugation

[edit]

References

[edit]

Norwegian Bokmål

[edit]

Etymology

[edit]

From Latin condolere.

Verb

[edit]

kondolere (imperative kondoler, present tense kondolerer, passive kondoleres, simple past kondolerte, past participle kondolert, present participle kondolerende)

  1. to commiserate, express condolences
    • Hun lagde forfriskninger til de kondolerende gjestene, middag og kveldsmat til familien, og da Pa ga uttrykk for hvor flink hun var, gjorde det bare skyldfølelsen større. [1]

References

[edit]

Norwegian Nynorsk

[edit]

Alternative forms

[edit]

Etymology

[edit]

From Latin condolere.

Verb

[edit]

kondolere (present tense kondolerer, past tense kondolerte, past participle kondolert, passive infinitive kondolerast, present participle kondolerande, imperative kondoler)

  1. to commiserate, express condolences

References

[edit]