beryktet
Jump to navigation
Jump to search
Norwegian Bokmål[edit]
Etymology[edit]
From the obsolete verb berykte, from Middle Low German berüchten.
Adjective[edit]
beryktet (indefinite singular beryktet, definite singular and plural beryktete or beryktede, comparative mer beryktet, superlative mest beryktet)
Alternative forms[edit]
- berykta (Nynorsk also)
References[edit]
- “beryktet” in The Bokmål Dictionary.
- “beryktet” in Det Norske Akademis ordbok (NAOB).